Hjem ¦ Om oss ¦ Hundene ¦ Hestene ¦ Vårt oppdrett ¦ Avl ¦ Ponni-galleri ¦ Album ¦ Minner ¦ Linker ¦ Kontakt   Minner   Misty Cheena gikk bort våren 2007, og hun etterlater seg et enormt tomrom. Misty ble 12 år, men var like snill og tålmodig med unger og valper som hun alltid har vært, selv om syn og hørsel etterhvert ble ganske minimalt. Misty har hatt 28 avkom, men noen av dem har gått bort før sin mor. De begynner jo også å dra på åra. Se under: Vårt oppdrett         Nophie ble bare 9 år.  Han fikk en slitasje-skade i en framfot som plaget ham veldig, og da dette ikke kunne leges så var det bare en utvei. Noppis var ingen hund som trivdes med å gå på tomgang.  Han var en typisk sprinter, men gav aldri opp på lange løp heller. Han elsket å jobbe og var en veldig lydig og trivelig hund. Naphie var den eneste av malamuttene Sissel gikk lydighet med, men han var så kjapp og lærevillig.  Han ble også godkjent ettersøkshund og var på flere ettersøk, med godt resultat. En spesiell malamutt som ble dypt savnet.         Baileys ble far,s hund etter at hun fikk sin HD-diagnose og ikke kunne trenes til redningshund. Baileys ble nesten 10 år tross sin HD. Hun var litt stiv de siste åra, men hvis hun ble trent jevnlig gikk det ganske bra helt til hun passerte 9 år, da ble hun etterhvert så plaget at det beste for henne var nok å få fri.  Hun var en snill hund som var grei med andre hunder og valper. Baileys var også en ypperlig vakthund som hørtes skikkelig tøff ut når det kom fremmede, men når folk var kommet innendørs var hun vennligheta sjøl. Det ble et stort tomrom etter Baileys, både fordi hun var en trivelig hund, men også fordi vi alltid har vært vant til å ha schæfer i huset og nå har vi ingen.       Panda var en de to valpene vi behold etter Artie-kullet.  Hun var mor Karens hund og bodde sammen med gamlingan og shcæferhunden Baileys i utganspunktet.  Senere ble det både Shiba og Border, men Panda likte alle og var en snill og omgjengelig mutte. Da Panda ble åtte år ble mor så dårlig til bens og samvittigheten så dårlig at Panda ble gitt bort til folk med bedre fota.  Hun var heldig og fikk bo sammen med Roger Hvidsten som den gang bodde i Vesterålen, nærmere bestemt Melbu. Det ble langt unna, men vi hadde jevnlig kontakt, og hans kjæreste Hanna Lise Bakken bor på Røra, så Panda fløy oppover sammen med henne.  Her hadde Panda et fint liv  med masse fjellturer og god trim, helt til hun var så uheldig å slite korsbåndet i en bakfot.  Dette ble Panda,s bane.  Hun måtte avlives og da var det tøft for mor å være så langt unna, men trøsta er at Panda hadde det fint til det siste. Roger har  overtatt en av Pandas sønner Zorro, og har nå fløtta til Røra og blitt bonde sammen med sin Hanna. Panda hadde to valpkull,  tilsammen 12 valper,  "Frodige og Orginale" se Vårt oppdrett       Zorro var vår første Black and Tan han-shiba og han var en flott hund som manglet bare certet etter fylte to år til championatet.  Han var allerede påtinget til avl og vi hadde store forventninger til den hunden. Han var far Samuels hund og de hadde et helt spesielt forhold de to. Den 10. oktober i 2005 er en dag vi aldri glemmer.  Zorro og hans bror hadde stukket av fra Dalsve og broren Sniff kom alene hjem.  Vi leita over alt.  En masse snille folk var engasjert og det ble leita alle tenkelige steder i en hel måned.  Den 11. november ble Zorro funnet i en veigrøft, med brukket rygg. Zorro ble knappe to år. Det går an å være uheldig å kjøre på en hund, men vedkommende ville spart oss for en fryktelig måned hvis det var blitt varslet om påkjørselen. Zorro vil alltid bli husket for den gode, snille koshunden han var.   Hjem